Vi ser og hører om en økende søken etter Gud og hans nærvær i den yngre generasjonen – om unge som kaster fasaden og snakker ærlig om synd og nåde, unge som ikke bøyer av, men igjen bøyer kne, for Gud vår gode Far. Et skifte er utvilsomt på gang!

Vi vet at landet vårt er bygget og formet av Gudfryktige mennesker, som på sine kne i bønn, ble ett med det som Gud hadde i sin tid – der Guds vilje og Hans hjerte og vilje fikk prege Gudsfolk og land. Dette har som vi vet vært grobunn og formet fram det samfunnet vi har vært stolte av.

Vi skammer oss ikke over evangeliet! Hva om vi virkelig igjen knelte ned i bønn? Hva om vi som etterfølgere av Jesus står sammen i bønnens enhet?

Hva om vi «åpner grinda» for den yngre generasjonen, og sammen grunnfestes i bønn for det som Gud har for oss som nasjon også framover?